Vil du lære mer om landet før du reiser, anbefaler vi at du leser denne artikkelen. Ønsker du å skrive den ut, kan du klikke på skriver-ikonet for å få en pen utskrift. Informasjon baserer seg på det norske Utenriksdepartementets informasjon. Disse sidene oppdateres stadig. Internettadressen til Utenriksdepartementet finner du nederst i artikkelen.

Offisielt navn: Republic of South Africa

Areal: 1 219 090 km²

Offisielt navn: Republic of South Africa

Hovedstad: Pretoria (bystyret har fattet vedtak om å endre navnet til Tshwane, men dette er ikke endelig godkjent av sentrale myndigheter)

Største byer: Johannesburg: 4,9 millioner, Durban: 3,2 millioner, Cape Town: 3,1 millioner

Språk: Sør-Afrika har 11 offisielle språk: afrikaans, engelsk, isiNdebele, isiXhosa, isiZulu, Sepedi, Sesotho, Setswana, siSwati, Tshivenda og Xitsonga

Flateinnhold: 1 219 090 km2

Folketall: 46,9 millioner (StatsSA 2005)

Befolkningsvekst: Anslag for 2004 / 05: 0,9 prosent (StatsSA 2005)

Praktiske opplysninger
Strøm: Elektrisitet: 220/250V, 50Hz, dvs. at norsk utstyr kan brukes uten omformer. Stikkontakter er imidlertid av en annen type enn EØS-standard. Sørafrikanske stikkontakter har tre pinner. Overgang kan kjøpes i alle elektriske butikker.

Telefon: forvalg og landkode fra Norge er 0027. Forvalg og landkode fra Sør-Afrika til Norge er 0947. Sør-Afrika har et helt moderne, fullt automatisert telenett.
Teleprisene i Sør-Afrika er imidlertid blant de høyeste i verden. Spesielt er det dyrt å ringe internasjonalt. God mobiltelefondekning. Internettkafeer i de største byene.
 
Kredittkort:
Kredittkort, spesielt MasterCard og Visa, aksepteres de aller fleste steder. Stor tetthet av minibanker. Men mange forsøk på svindel ved minibanker, som dog ofte er godt bevoktet av sikkerhetspersonell (pass på pin-koden, aksepter ikke hjelp fra fremmede).

Normale åpningstider:
Bankenes åpningstider varierer, men de fleste er åpen fra kl. 09.00 - 15.30 på hverdager. Noen holder også åpent om lørdagen fra 08.30 - 11.00.
Postkontorene er vanligvis åpen fra 08.30 til 16.30 om hverdagen og fra 08.00 - 12.00 om lørdagen. De fleste butikker holder åpent fra 08.30 - 17.00 om hverdagen og frem til 13 - 14 om lørdagen. Større handlesentre holder åpent frem til 20 om hverdagen og til kl. 18.00 om lørdagen og søndagen.

Nasjonale helligdager
1. januar
21. mars (Human Rights Day)
Langfredag og påskedag
27. april (Freedom Day)
1. mai
16. juni (Youth Day)
9. august (National Women's Day)
24. september (Heritage Day)
16. desember (Day of Reconciliation)
1. og 2. juledag (25. og 26. desember)
Hvis noen av disse dagene faller på en søndag er påfølgende mandag helligdag.
 
Tidsforskjell til Norge: GMT + 2. Ved norsk sommertid ingen tidsforskjell. Ved norsk vintertid: + 1 time.

Nødtelefoner
Politi: 10111 (112 fra mobiltelefon)
Ambulanse: 10117

Innreisebestemmelser og helsemessige forhold
Ingen krav om visum for norske borgere. Men passet må være gyldig i minst seks måneder etter besøket er avsluttet og passet må inneholde minst to blanke sider. Hvis du har visum bør du i tillegg sjekke siste utreisedato angitt på stemplet du får ved ankomst Sør-Afrika. Det er langt fra sikkert at et turistvisum automatisk gir 3 måneders opphold.

Hvis du kommer fra et annet afrikansk land kan du bli avkrevet bevis for at du har gulfeber -vaksine.

Hiv/aids er en av de største helseutfordringene i Sør-Afrika. Siste anslag er 6,2 millioner hivpositive. Malaria (se regional opplysningsside www.malaria.org.za) og bilharzia i noen begrensede områder. Noen tilfelle av kolera -utbrudd på landsbygden i fattige deler av Sør-Afrika. Se ellers vaksinasjonsanbefalinger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt (http://www.fhi.no). En annen god kilde er meditravel (http://www.meditravel.co.za) i Sør-Afrika.

Utviklingssamarbeid Norge/Sør-Afrika

Høyere utdanning og forskning
Miljø og naturressurser
Et samarbeid mellom de norske og det sørafrikanske miljøverndepartementene har pågått siden slutten av 1990-tallet, med fokus på reduksjon av forurensning, vern av biologisk mangfold og godt styresett på miljøområdet. Flere norske institusjoner er samarbeidspartnere i programmet. Det er også inngått en samarbeidsavtale innen fiskeriforvaltning og -forskning der blant annet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet er aktive samarbeidspartnere. Norge og Sør-Afrika samarbeider godt i internasjonale miljøfora.

Samtlige norske universiteter og de fleste vitenskapelig høyskoler og forskningsinstitusjoner har et samarbeid med en sør-afrikansk partner. Ca. 300 norske studenter studerer i Sør-Afrika, og i 2005 ble det inngått en avtale som gir stipendier til sørafrikanske studenter i Norge. University of Western Cape skal etablere et nordisk senter for nordiske forskere, studenter og lærere.

Sør-afrikanske myndigheter arbeider med reformer i universitets- og høyskolesektoren. Målet er å fremme rettferdighet i tilgangen til høyere utdanning og å rette opp ulikheter fra apartheid-tiden, ved at studenter og stab skal gjenspeile de demografiske forhold i dagens Sør-Afrika. Norge støtter reformene gjennom bevilgninger for å styrke lik tilgang og økt gjennomstrømning av tidligere ekskluderte grupper, og styrking av administrasjonen på universiteter og tekniske høyskoler.

Norge og Sør-Afrika har etablert et samarbeid om støtte til felles forskningsprosjekter. Målet med avtalen er å bidra til god forskning og etablere langsiktig forskningssamarbeid mellom de to landene. I 2005 pågikk 39 slike samarbeidsprosjekter mellom forskere og studenter i Norge og Sør-Afrika. Såvel Norges Forskningsråd som Kunnskapsdepartementet er engasjert i dette samarbeidet i tillegg til en rekke norske forskere og forskningsitusjoner.

Energi
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Oljedirektoratet deltar i arbeidet med lovgivningsreformer og kompetanseutvikling innen energisektoren (elektrisitet, petroleum). Et åpnere energimarked, samarbeid om felles standarder og større tilgjengelighet til elektrisitetsnettet for strøm produsert ved hjelp av ulike energibærere, er viktig både for økonomisk utvikling og ivaretakelse av miljøhensyn.Kultur
National Arts Council (NAC) er myndighetenes eget kulturorgan og har som hovedoppgave å bygge opp under nasjonens selvbilde med kulturelle uttrykk gjennom sitt arbeid både på sentralt nivå og gjennom sine kontorer på provinsnivå. En ny avtale om kultursamarbeid mellom Sør-Afrika og Norge ble undertegnet i juni 2005, og støtter opp under NACs arbeid og målsetninger innen musikkområdet.

 Norge støtter også Robben Island Museum som blant annet arbeider med å samle og arkivere historisk materiale over anti-apartheidkampen. Les mer her: Robben Island ut til folket.

Regional integrasjon, fred og sikkerhet
Southern African Development Community (SADC) har gått fra å være frontlinjestatenes samling mot apartheid og kolonialisme til en organisasjon for regionalt samarbeid og integrasjon på en rekke områder. SADC-landene har i løpet av siste årene blitt utsatt for økt internasjonal organisert kriminalitet, korrupsjon og hvitvasking av penger. Svak lovgivning og svake institusjoner gjør regionen spesielt sårbar for denne aktiviteten. Norge har inngatt et omfattende samarbeid med Institute for Security Studies (ISS) for å søke å bidra til å styrke SADC-landenes organer og lovgivning på dette feltet.

Norge har støttet New Partnership for Africa (NEPAD) sitt sekretariat som ligger i Sør-Afrika.

Fra 2005 har Norge etablert et samarbeid med Sør-Afrika om støtte til kapasitetsbygging innen politiet i Den demokratiske republikken Kongo og Sudan.

I arbeidet med bidra til fred og sikkerhet i regionen, og å støtte sørafrikanske institusjoners regionale virke, yter Norge også finansielle bidrag til regionale miljø- og naturressursorganisasjoner, og institusjoner som arbeider med fri presse og frie valg.

Gjennom fiskeri-, miljø- og utdanningsprogrammene støtter Norge opp om etableringen av regionale, institusjonelle partnerskap.

Sør-Afrikas bakgrunn
Nelson Mandela ble Sør-Afrikas første demokratisk valgte president i 1994, etter at han hadde tilbrakt mer enn 27 år i fengsel, 18 av dem på fangeøya Robben Island. Arbeidet med å forandre Sør-Afrika etter årene med apartheid har kommet et godt stykke på vei siden 1994, men sporene etter mer enn 300 års kolonialisme og 46 år med lovfestet raseskillepolitikk (apartheid) sitter likevel dypt.

Politisk utvikling
Nasjonalistpartiet hadde makten fra 1948-94 og representerte en hard apartheidpolitikk og et styre basert på hvitt herredømme. Apartheid-politikken var særlig brutal i 1960- og 1970-årene. Etter sterkt internasjonalt press ble et systemskifte etter hvert uunngåelig, og i 1990 ble ANC-lederen Nelson Mandela frigitt, en utvikling som endte med frie valg 1994. Den nåvæende presidenten, Thabo Mbeki, ble først valgt i 1999 og gjenvalgt i 2004.

Siden overgangen til demokrati i 1994, har landet vært preget av politisk stabilitet selv om det fortsatt er motsetninger mellom ulike politiske grupperinger. ANC er det helt dominerende partiet og fikk nær 70 prosent av stemmene ved valget i 2004. I den senere tid har det imidlertid oppstått økte uenigheter også innen ANC. Den største utfordringen for regjeringen er de enorme forskjellene mellom fattige og rike. En annen utfordring er å bli kvitt arven fra apartheidtiden, det vil si konsekvensene av flere tiår med undertrykning av flertallets mulighet for politisk og økonomisk deltakelse. 

Et viktig ledd i forsoningspolitikken i Sør-Afrika er oppgjøret med den konfliktfylte fortiden. I en sannhets- og forsoningskommisjon ledet av Nobel-fredsprisvinner Desmond Tutu, har de som har deltatt i og vært utsatt for overgrep fått anledning til å fremlegge sine historier og få amnesti. Eksperimentet er internasjonalt enestående. Som et ledd i denne politikken har Sør-Afrika også vedtatt en av verdens mest moderne grunnlover med sterk vekt på beskyttelse av demokrati og grunnleggende menneskerettigheter. Det legges stor vekt på å beskytte rettigheter knyttet til religiøs, kulturell og språklig tilhørighet samt å fremme likestilling mellom kjønnene.

Sosial utvikling
Selv om Sør-Afrika i løpet av de siste ti år trolig har gjennomgått en mer omfattende sosial endring enn noe annet land i verden, er en av Sør-Afrikas hovedutfordringer å redusere ulikheter mellom befolkningen, bekjempe fattigdom og skape sysselsetting.

Sør Afrika er statistisk sett et mellominntektsland, men inntektsulikhetene er blant de høyeste i verden, og en stor andel av Sør-Afrikas befolkning på 46 millioner lever i fattigdom. Ifølge Utviklingsbanken for det sørlige Afrika har antall sørafrikanere som lever på mindre enn PPP (kjøpekraftsjustert) US$ 1 per dag økt fra 12,6 millioner i 1995 til 14,4 millioner i 2000,. Antallet som lever på mindre enn PPP US$ 2 per dag har økt fra 22,9 millioner til 25,2 millioner i samme tidsrom.

Arbeidsledigheten i Sør-Afrika er offisielt på 26,5 prosent, men hele 40 prosent dersom de som ikke aktivt søker jobb tas med i beregningen. Tallene er langt høyere for utsatte grupper som kvinner, folk på landsbygda og svarte. Regjeringens politikk for å fremme svart deltakelse og eierskap i økonomien har kommet under kritikk da det hevdes at den bare kommer en liten svart elite til gode.

Sør-Afrika er kraftig rammet av hiv/aids-epidemien, og er blant de land i verden som har flest hiv-smittede. Sørafrikanske myndigheter har som sin politikk at det ikke er nok med kondomer og medisiner i kampen mot aids.  Regjeringen har motvillig vedtatt et program for distribusjon av såkalte antiretrovirale (ARV) medisiner. Programmet er imidlertid sterkt forsinket. Sør-Afrika er det landet i verden som har flest med behov som ikke får ARV-behandling. President Mbeki og landets helseminister har kommet med en rekke kontroversielle påstander som trekker i tvil deres holdninger til hiv/aids og regjeringen blir beskyldt for manglende politisk lederskap i kampen mot hiv/aids.

Økonomi - Sør-Afrika
Valuta:   Mynthenhet Rand (ZAR) = 100 cents. Gjennomsnittlig valutakurs i 2004:
ZAR = NOK 1,0467 
BNP:   USD 160,1 milliarder (2003)
BNP vekstrate:  3,7 prosent i 2004
BNP per innbygger:  USD 3.503 (PPP USD 10.070)
Arbeidsledighet: 26,5 prosent

Sør-Afrika har et BNI per innbygger justert for kjøpekraft (PPP) på linje med Polen og Chile. Men disse tallene skjuler store økonomiske forskjeller.

Sør-Afrikas økonomi har tradisjonelt vært sterkt knyttet til gruvedrift, spesielt gullgruvedrift. Men Sør-Afrikas gullproduksjon er for sterk nedadgående. Produksjonen i 2004 var den laveste siden 1931. Gullgruvedriften utgjør i dag bare 2 prosent av Sør-Afrikas BNP. Gruveindustrien, som også innbefatter platinum, diamanter, magnesium og kull, utgjør imidlertid fortsatt en viktig kilde for eksportinntekter. De siste  ti årene er industriproduksjon blitt en stadig viktigere del av Sør-Afrikas økonomi, blant annet fremstilling av biler. Store bilprodusenter som VW, Mercedes, BMW og GM er alle etablert i Sør-Afrika. 14,8 prosent av arbeidsstokken er sysselsatt i industriproduksjon. Til sammenligning sysselsetter landbruk og gruvedrift hhv. 12,2 og 4,5 prosent. 

Regjeringens mål er å øke den økonomiske veksten til 6 prosent fra dagens vekst på rundt 4 prosent. Håpet er at dette skal redusere arbeidsledighet og fattigdom. Veksten skal stimuleres gjennom å bedre kvalifikasjonsnivået i arbeidsstyrken og store infrastrukturprosjekter.

Forbindelser Norge/Sør-Afrika

Diplomatiske forbindelser opprettet: 1992.
Båndene mellom Norge og Sør-Afrika er sterke. Politisk samarbeid og konsultasjoner finner sted på regulær basis, både om internasjonale forhold og bilaterale forbindelser. Norge har hatt et utviklingssamarbeid med Sør-Afrika siden 1994. Strømmen av turister og utvekslingsstudenter fra Norge til Sør-Afrika er økende. I år er Sør-Afrika ett av 11 land i verden hvor oppløsningen av unionen Sverige - Norge i 1905 markeres spesielt. 

Siste års besøk fra Norge
Statsminister Gro Harlem Brundtland Februar 1996 Offisielt besøk
DD.MM. Kongen og Dronningen Februar 1998 Statsbesøk
Statsminister Kjell Magne Bondevik Februar 2000 Offisielt besøk
HM Dronningen Februar 2005 Privat besøk

Siste års besøk til Norge
President Nelson Mandela Mars 1999 Statsbesøk
President Thabo Mbeki Mai 2002 Offisielt besøk

Samhandel
Eksport til Norge: NOK 749 mill i 2004. Råmetaller, frukt og grønnsaker samt halvfabrikata av ikke-jernholdige varer utgjorde de viktigste haldelsvarene.

Import fra Norge:
NOK 217 mill. (2002)

Norske bedrifter:
 I løpet av de siste årene har det funnet sted et større antall norske investeringer i Sør-Afrika: Statoil har en allianse med SASOL; Hydro Aluminium Extrusion har et joint venture med Hulett Aluminium Profiles; Norsk Hydro har inngått joint venture-avtale med AECI på gjødselsiden, Borregaard Lignotec har etablert et joint venture-selskap med Sappi Saiccor; Helicopter Services Group har kjøpt 48% av Court Helicopters Ltd.; Leif Høegh har avtale med Safmarine og andre om etablering av verdens største kjøleskipselskap, Unicool; Jotun åpnet i februar 1997 en malingfabrikk i Cape Town; Blue Fjord (Norconserve) er deleier i Scansa Trade, som røker laks; Kværner Group har eierinteresser i Cementation.  Telenor har åpnet et avd.kontor i Johannesburg for satelittkommunikasjon, Det norske Veritas har kontor i Durban og Cape Town, kontoret i Johannesburg nedlagt, Kværner har avtale med SASOL Technology om å bygge et prosessanlegg i Johannesburg, Plastec  har inngått en intensjonsavtale om produksjon av utstyr til vannrensing i Mpumalanga. SolarVision har fått en NOK 400millioner konsesjon på utbygging av solarenergi i Limpopo-provinsen innen rammen av det NORAD-finansierte Matchmaking-programmet.  ScanWater har en joint-venture avtale med en lokal partner om produksjon av vannrenseanlegg.

NORAD's MatchMaking, som utføres av Innovation Norway og den norske ambassaden i Pretoria, fortsetter arbeidet med å finne partnere for norske selskaper i Sør-Afrika.  Siden programmet startet er det foretatt 28 matcher hvorav 15 er i aktivt arbeid. Det kan nevnes at norske MecMar bruker det Johannesburg-lokaliserte Titanium som leverandør av eksossystemer til fregatter til den  malaysiske marine, Norwegian Universal Technology i Haugesund bruker Hydra Marine i Cape Town som global leverandør til dykkerkammer for oljeindustrien, Kaldnes Miljøteknologi har fått sine første leveranser av rensefilter for vann fra industribedrifter gjennom prosjektsamarbeid med Keyplan i Johannesburg, Pretoria-bedriften Lanino tar i samarbeid med Norskilt i bruk norsk teknologi for bedre og miljøvennlig veimerking.

Politikk
Politisk system:  Republikk
Statsoverhode: President Thabo Mbeki, juni 1999
Regjeringssjef:   President Thabo Mbeki
Utenriksminister:  Minister of Foreign Affairs Dr Nkosazana Dlamini-Zuma, juni 1999
 
 
Politiske partier  

Forrige nasjonale valg (dato): 14. april 2004
Neste nasjonale valg (dato) : 2009

Innenrikspolitikk
ANC, med mer enn 2/3 av setene i parlamentet, er det helt dominerende parti i Sør-Afrika. Partiet er i allianse med fagforeningssammenslutningen Cosatu og kommunistpartiet (SACP). Regjeringen i Sør-Afrika legger stor vekt på å rette opp de store skjevhetene etter apartheid.

Mye ressurser er nyttet på boligbygging og andre sosiale tjenester. Sør-Afrika er likevel fortsatt blant de land i verden som har største økonomiske forskjeller.

Regjeringen fremmer en politikk for svart økonomisk deltakelse og eierskap i økonomien (BEE). I flere næringer er det enighet om at svartes eierandel gradvis skal økes til 25 prosent de neste ti årene.

Utenrikspolitikk
Sør-Afrika fører en svært aktiv utenrikspolitikk. Landet er en sentral deltaker i African Union (AU). Landet har fredsbevarende styrker i DR Kongo, Burundi og Sudan. Sørafrikansk næringsliv er en betydelig investor i mange afrikanske land. Sør-Afrika er også en aktiv deltaker i WTO og FN, blant annet gjennom den såkalte G20-gruppen. Landet har et strategisk samarbeid med Brasil og India. 

Sjekk for oppdatert informasjon hos det norske Utenriksdepartementet.
Adressen er: http://www.landsider.no/land/sorafrika

Norge har lange historiske forbindelser til Sør-Afrika, og dagens samarbeid har sitt grunnlag i den omfattende støtten Norge ga til kampen mot apartheid. Utviklingssamarbeidet mellom Sør-Afrika og Norge startet rett etter det første demokratiske valget i Sør-Afrika i 1994. Total norsk bistand til Sør-Afrika var i 2004 på 107 millioner kroner.

Det nåværende samarbeidet baserer seg på en intensjonsavtale som ble undertegnet i 2004 og gjelder ut 2009. Da Sør-Afrika i afrikansk målestokk er et velstående land, legges det opp til at den bilaterale bistanden skal opphøre når den gjeldende intensjonsavtalen utløper. På den annen side legges det opp til styrket samarbeid med Sør-Afrika hva gjelder regionale utfordringer og konfliktforebygging og håndtering i Afrika.

Intensjonsavtalen slår fast at målsettingene med utviklingssamarbeidet er å:

Bidra til en fredelig og demokratisk utvikling.
Styrke regional integrasjon i det sørlige Afrika ved bruk av sør-afrikansk kompetanse og kapasitet.
Etablere varige samarbeidsrelasjoner mellom norske og sør-afrikanske partnere.
Intensjonsavtalen prioriterer disse områdene:

Demokrati, menneskerettigheter, fred og sikkerhet
Høyere utdanning og forskning
Miljø og naturressurser
Energi
Demokrati og menneskerettigheter
Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo administrerer en avtale som skal bidra til at Sør-Afrika oppfyller egen menneskerettighetslovgivning og de internasjonale konvensjoner landet har ratifisert. Samarbeidet kanaliseres i hovedsak gjennom frivillige organisasjoner og institutter som arbeider med temaer som diskriminering i arbeidslivet, kvinners valgdeltakelse, forsoningsprosesser, seksualisert vold mot kvinner og konfliktløsning.
Norge har bidratt til gjennomføring av reformer innen lokal- og provinsforvaltningen i Sør-Afrika.
De bilaterale avtalene med Sør-Afrika har alle som mål å styrke myndighetenes kapasitet til å levere grunnleggende tjenester til befolkningen og derigjennom bidra til en demokratisk utvikling. Samarbeidet skal også styke det sivile samfunn og institusjoner som arbeider med rettighetsspørsmål.